Gammeldags påske

Så var det påskeaften 2009.

Det er tidlig morgen, jeg er oppe fordi skuldra har vært vond i natt, det er vanskelig å få snudd seg, og å ligge på siden, bare det å dra over seg dyna, var vanskelig. Det blir nok ei stund til armen blir brukbar ja :-((sutre-sutre)

Heldigvis så klarer jeg å skrive da, må bruke venstre hånd til musefører, men det går bra !

I går måtte jeg være litt husmoraktig, å lage litt påske i heimen ! Fram med duker og kyllinger !

Heldigvis har jeg moderert meg litt, så nå er det bare to - tre, mot tjue eller så før om åra ;-)

Tenkte litt på det da jeg styra på her i går, hvor mange faser av påskefeiring jeg har vært med på opp gjennom åra ?

Da vi var unger, blei vi jo fortalt at det var påske, men de voksne måtte stelle dyra som vanlig, mamma måtte lage mat til store og små. Ofte noen gjester også ! Pappa måtte bære ved og vann (vannledningen frøys ofte om vinteren) Men på 1. påskedag husker jeg mamma fortalte om korsfestelsen, og hun sang "Påskemorgen slukker sorgen" Av og til tok pappa oss med i kirka, og vi hadde bestandig bjørkekvister med lauv på. Var påsken sein var det ofte blåveis borti skogen, og den var pappa med å leita etter, for da kunne han ta seg fri !

Så kom ungdomstida, og vi begynte å være på hytta i påsken. Første gang vi fikk være der aleine var jeg femten år, kusina mi og hennes venninde var fjorten. Vi blei kjørt inn med hest og slede. Mamma var med og hjalp oss og fyre i ovnen, og ga oss ca. tusen formaninger om varme og parafinlamper ! Det var et rom i hytta, og ei seng :-/ Men vi var jo ikke rådløse. Pappa dreiv og snekra på rommet ved siden av, der sto det to "bukker" Vi satte dem inn og la noen bord over, det var ikke mange nok, så vi plasserte to skier ytterst, de tok vi vekk om dagen når vi skulle ut på ski !!! En madrass da, og noen tepper, så hadde vi seng til tredjemann også !

Hver dag var vi ute, opp på Surtvarden eller rundt omkring til de andre setrene for å se om det var folk der. Og det var det, en gang var vi åtte stykker som gikk opp til varden, og der oppe traff vi en flokk med eikværinger, så det blei nesten et "bygdetreff " Alle var enige om at vi skulle treffes neste år, men det blei det aldri noe av, For vår del blei det jo mer populært å reise til Ble på påsketur etterhvert, det gikk jo busser opp hver dag.

Hm. Dette blei visst en skikkelig mimretime, Men gjort er gjort, jeg sender det i "trykken" :o)