Det lille diktet som jeg har funnet i dag er av ei dame som bor i bygda her. Livet har ikke fart pent med henne i årene som har gått, hun har mistet tre av barna sine, og blei enke i forholdsvis ung alder
Hun forteller at skriving har vært en slags "sikkerhetsventil" for henne
Dette er en hilsen og takk til Anna som har laget den nydelige diktsamlingen ;o)
Dette er et lite underfundig dikt:
Du kom gående på bare bein
på golvplankane i ei kvit solstripe
Ein liten maur krabba same vegen
Ei humle surra i glaset like ved
Rart å sjå livet.
God helg til dere som sveiper innom ;o)
3 kommentarer:
Underfundig, ja!
Nydelig!
Tenker på hva noen må bli utsatt for gjennom livet. Miste tre barn og mannen tidlig, hvor mye kan en greie å tåle tro? Det er nok noe i, som dagen er skal styrken være...eller?
Ha ei fin helg og lykke til med testingen.
Vakkert ! Takk for at du viser oss disse fine diktene !!
Legg inn en kommentar