torsdag 4. mars 2010

Torsdag

I går kveld var jeg på en tankevekkende forestilling med
Anna Gustavsen og Elias Akselsen,
Regner med at de er kjent for de fleste, i alle fall Elias,
som er så flink til å synge, og har sunget i fjernsynet flere
ganger vært nominert til spelemannsprisen
( han sa ikke at han hadde fått den ?)

Anna hadde ordet i sin makt, og holdt et gripene foredrag om taternes levekår generelt og om sin egen oppvekst spesielt.
Det er et mørkt kapittel i den norske historien. Hvordan myndighetene behandlet taterne .
De dreiv jo med regelrett etnisk utryddelse a'la en viss "stor mann" på -40 tallet.
Vi så utdrag av lovverket hvor de stadfester at de med vilje "rensker bort særegenheter fra det vandrende folk" De var fredløse, de blei nektet å ha barna sine hos seg, de blei tvangssterilisert, fengslet og jaget.
Likevel har de overlevd, fordi som hun sa, de hadde et samhold utover det alminnelige og en overlevelsesevne som få.
Anna fortalte så tårene sto i øyekroken på de fleste av oss.
Og Elias sang så taket løftet seg !! Han fortalte også levende om livet sitt, som ikke har vært noen dans på roser. Han sa at han ofte hadde vært på disse kanter, og visste på hvilke gårder de kunne gå innom å selge ting de hadde laget, og spørre om å få, eller kjøpe mat
Sjøl husker jeg godt at vi hadde besøk av taterfølger, pappa hadde et stort hjerte og lot aldri noen gå sultne fra oss.
Minstebroren min var ikke helt fornøyd med disse fremmede som spiste mat hos oss, de brukte skjeia hans til og med. Da kvelden kom og vi skulle spise, ville han slett ikke spise av "taterskjeia"
Så den blei lagt i en skuff og ikke tatt fram på lenge.....
Jeg kan ikke huske at de hadde unger med seg noen gang, og spurte Anna om grunnen til dette. Hun sa at de ofte satte igjen de minste ungene hos slektninger når de dro ut på salgsrundene, fordi myndighetene (lensmannen) bare kunne ta fra dem barna hvis de så dem ute på veien.
Men til tross for at det var dystre fortellinger de kom med, satt vi igjen med en følelse av å ha hatt det koselig, og opplevd mye denne kvelden....

Bildene har jeg "stjålet" fra boka om Elias Akselsen som jeg kjøpte i går kveld


3 kommentarer:

Bestemor Drillo sa...

Hei mormor! Ja dette er også en skamplett i vår historie!
Jeg husker så godt når taterene kom da jeg var lita, jeg hadde aldri hørt noe godt om dem og ble redd når jeg så dem, men spennende var det! Hjemme fikk de ligge på låven om natta husker jeg og mor kjøpte metervis med blonder av dem!! Koselig om enn et sårbart innlegg!! Ha en flott torsdag;) Klem fra de sydlige trakter med 15 minus i dag også!!

Stubbetufsa sa...

Jeg har lest bøker om dette, synd og skam som vi har behandlet folk.
Får håpe vi er blitt flinkere nå.
Får håpe det...

Karl Halvorsen sa...

Ja her har det vært gjort stor urett mot mange mennesker, men jeg er ikke så sikker på om vi er helt fri for dette enda. I alle fall er det enda mange vi skulle ha skjerpet vår innstilling mot, tror jeg.

Også jeg kan huske taterne som dro rundt med visper og alt mulig rart. Vi var nok litt små redde også. Hadde forresten også en tater i min klasse, ikke fritt for at han fikk føle det fra noen. I dag er jeg glad for at jeg gjorde det jeg kunne for å være venn med han. Og det var en virkelig venn. Facebook fantes jo ikke den gangen... :)