Tirsdagskvelden

Tirsdagskvelden har kommet...

Jeg sitter og rydder opp i mappene på datamaskinen min,

det begynner å bli overfullt her. Noen tusen bilder og adskillige

sider med tekst, for meg sjøl og for Historielag og Bygdetun

Må lagre dem på minnepenner og få sletta dem her.

Men det er slikt en gjerne setter ut til en gang man har god tid ! Og når er det da ??

Men altså nå har jeg i hvert fall startet ;-)

Ved tolvtida i dag dro jeg opp i skogen med et bitte lite moltespann, jeg skulle bare trimme, (ligger i høydetrening før vår private Holtefjellmarsj) men det er litt kjedelig, så spannet blir med ;-) Og jamen blei det en kilo i dag også !!

Det blei noen fine bilder også, se bare her:

Tuterudbekken som renner forbi nedpå jordet har sitt utspring her fra Hestesprengdammen. Det er en dam som beli bygget for å samle vann til laktervedfløytinga til sølvverket i forna da'r

Det er helt utrolig at de kunne klare å bygge slik med bare hestekrefter og menneskekrefter, det var nemlig ikke småstein de brukte, neste bilde er fra der bekken renner ut, vi ser at det er kampestein som ligger der. Disse har rast nedover fra muren i åra som har passert siden den gang det var i bruk.

Her ser vi ca halve muren, den fortsetter videre innover i skogen i bakgrunnen. Men som vi ser, her tar også naturen tilbake det som mennesker har ryddet og brukt i mange år !

Jeg tenker på det ofte når jeg går, prøver å sette meg inn i hvordan det var her da ? Kanskje mange folk som jobbet her i deler av forsommeren. Hadde de hytter de bodde i, eller måtte de gå hjem hver kveld, det er vel ca, 5 - 6 kilometer ned til der vi bor, og der veit vi det har vært menge boplasser rundt.

Borti skogen her, ved Tuftin, er det også spennende å gå. Der har (i følge Knut Hoff, bygdebokforfatter) noe av den aller første bosettinga i Rollag/Numedal vært.

En kan se rester etter hustufter og grønne sletter innimellom granskogen enda.

Når jeg går her kan jeg med litt fantasi formelig høre det hvisker og suser i gras og greiner, det er en verden for seg sjøl, med store tunge graner, mange av dem har falt overende for hundre år siden !?!

Og er mosegrodde og maleriske der de ligger. Elg, hjort og rådyr trives her, det er spor etter dem året rundt. Her kan en føle fortida; grønne mosgrodde steinrøyser tyder på jordrydding, og også på hustufter, da er røysene liksom mer "ordnet".

Moro å gå å leite etter tufter, kanskje er vi noe som ligner på en tram, eller ei stabburstrapp, reine skattejakta dette ...

Ellers er det stadig noe å se på når en ute slik, blåbær for eksempel :

Den viser også at høsten nærmer seg med raske skritt, lyngen begynner å bli rødfarget.

Utsikten er det ikke noe å si på heller, i denne klare høstlufta.

Her mot Vrågå.

Og under vår lokale utgave av Blåfjell ;o)

God natt , Takk for i dag ....