Mandag

Sangen om høsten ! O, stem den i

den gamle sang -

sommerens siste ildmelodi

med ord som hvisker forbi, forbi

for denne gang...

Mørket er nær, men fra lysets vell

rinner en stjernekveld

Sangen om høsten O, stem den opp

og syng den med.

Duggen som blinker fra blomstens topp

Skinner som stjerner, knopp ved knopp

i gyllent bed

Det er som den hånd som plantet der,

Stryker oss ganske nær...

Herman Wildenvey

Jeg er så gammel at jeg husker han leste opp diktene sine i radioen. Det var et program som het "ønskediktet" en kveld i uka, og det hørte vi ofte på. Mamma var fra Eiker, og kjente til denne karen. Hun fortalte at han kom fra en liten husmannsplass som het Portåsen. Men han ville bli dikter, derfor kalte han seg: Hermann "Vil-den-vei" Som senere skrives "Wildenvey"
Herman Wildenvey hadde en monoton stemme, men det gjorde at vi måtte høre ekstra godt etter, for det var ofte en liten snert i disse diktene hans. Mange var vemodige som denne, men andre var helt anderledes:

En snekker og nok en snekker

satt på stillaset og spaset,

Da er det en planke knekker

og vipper dem vekk fra stillaset.

Og A hugg seg fast med sin hammer,

men B la beslag på hans legge

og en vill og evindelig jammer

steg opp mot det blå fra dem begge.

Og hvinet ble verre og verre

og folk fulgte med dem i jammer'n

Slipp, hylte hammerens herre,

slipp, ellers slår jeg med hammer'n !

De hang der, gud bedre, og spaset

for mengdens beundrende blikke

Men så ble det stilt på stillaset,

og plutselig hang de der ikke

Men om det var han som hang fast,

som skal legges til last

eller han som sa slipp som slapp,

det blir hipp som happ.

Dette vil ergre de store

men enkelte små vil det more !!

Ja, sånn blei dagens tekst !!

Det er fordi jeg fikk ei bok med Wildenvey-dikt i går kveld ;o))

God natt !!