Søndag

God søndags morgen !!
Etter fire dager i senga, har jeg en følelse av at alt går så mye bedre i dag, huet er lettere og hostekulene er kortere. Men du verden så fryktelig det er å være sjuk for en som ikke er vant til det
Det er minst femten år siden sist jeg hadde en sånn sjau (heldige meg)
Derfor er det jo ikke så mye å skrive om i dag heller da, men jeg følte en liten abstinens for det var så lenge siden jeg hdde vært innpå her ;)

Mandag var fotoarkivdag og det er fremdeles like moro og spennende, vi får stadig inn gamle flotte bilder, og mange av dem gir oss skikkelig hodebry når det gjelder å finne ut hvem som er på bildet, hvor det er tatt osv. Hver onsdag har vi gode hjelpere i folka på "møteplassen" Det er pensjonister fra bygda som treffes til kaffe og prat på kantina, i regi av "frivilligsentralen" De fleste der er født og oppvokst i bygda, og kjenner nesten alle.
Onsdag var jeg først til Kongsberg på behandling hos mirakeldama mi, og deretter i 70-årslag hos Rollags snilleste mann- og det er ikke overdrivelse engang. Moren hans fikk slag og blei lammet venstre side, hun mistet også taleevnen. De prøvde all mulig terapi og behandling, men hun blei ikke stort bedre. Det rare var at hun deltok i sangkoret de var medlem i lenge etter slaget, teksten til sangene var tydeligvis lagret et annet sted enn taleevnen. Og mannen hennes tok seg av det daglige stellet. Hjemmesykepleien var hos henne morgen og kveld. Årene gikk og det blei tyngere for mannen og klare dette. Paret har tre sønner, men ingen bodde her i bygda. Men da det blei vanskelig for far å greie seg aleine, stiller onsdagens syttiåring opp. Han førtidspensjonerer seg fra lærerstillingen sin nord i landet og flytter tilbake til foreldrene sine, og siden har han stelt for dem, så de har kunnet bo i heimen de bygde seg for seksti år siden helt fram til nå. Far i huset blei syk og døde nå i vinter, men mor som sitter i rullestolen er stort sett den samme, til tross for sine nittito år
Paret feiret jernbryllup nå i høst og lokalavisen var på plass og intervjuet dem , humørfylt og optimistisk tross alt. Slikt står det respekt av, og ikke minst av den som har lagt ting tilrette slik at de kunne være hjemme. Hatten av for onsdagens syttiåring !!!
Dagene etter onsdagen er ikke noe å snakke om, det har gått i hosting, svetting, huevondt, halsevondt .....
Men nå er det slutt, nå skal jeg gjøre noe nyttig resten av dagen - trur eg.....
Ha en knakende god søndag
PS: Dagens bilde har ikke det minste med teksten å gjøre, bare et tilbakeblikk i gårdens historie,
ca. 1940 - 50 åra