mandag 6. februar 2012

 I dag har jeg tenkt å ta dere med på en tur tilbake til 50-åra !
Det blir mange bilder og dere må sette fantasien i sving....
Vi bodde på en liten plass oppe i lia, pappa var skogskar, hugg og kjørte tømmer og ved.
Tidlig opp om morgenen for å gi hesten, så den var god og mett før den skulle opp i skogen
Mange ganger fikk jeg være med, de dagene jeg var hjemme fra skolen. Vi gikk i todelt skole og gikk annenhver dag
Desverre har vi ikke noen bilder av pappa, der han sitter på geitedoningen når han drar oppover om morgenen. men dette bildet av Harald Kihle har jeg gjort til mitt - det er som å se pappa der han sitter litt skakk og lut på høysekken som inneholder nista til hesten !         
Over her er vi på Langemyr,  veien går til høyre  langs myrkanten derav navnet,
Lengst nede på myra står ei gammel stor furu, der er det elgepost, med bålplass og ved stablet opp ved siden av
Bildet under.
Det var elgespor der i dag også,  da jeg gikk der ;)
                                                    



Tømmeret blei henta enda lenger inn, mot " vatna" som vi sier, det er et vassdrag med tre vann som ligger på rekke og rad med en elvestump mellom Først Rølsvannet, så Krokvannet og til slutt Langvannet, som ender ut i ei elv som renner i Fiskumvannet, da heter elva Dørja.
Disse vanna ligger lågere enn Langemyr og Breimyr
som vi ser på bildet nedenfor, der går veien på tvers av myra
derfor blir den "brei" da, i forhold til den vi kjører langsmed ;)





Fordi det er bratte oppoverbakker fra disse vanna, måtte de dele opp tømmerlassa, de la dem på det høyeste punktet, ei lita myr som de  kalte "Kippen"
Små lass blei kalt en "kipp"-  to - tre slike smålass blei lagt på vent der, før de tok alle i et stort lass og kjørte ned til Lågen eller til stasjonen for å bli sendt med tog til for eksempel til Vestfoss cellulosefabrikk  eller andre fabrikker/sager
Bildet under her viser "Kippen" hvor de la tømmeret Det var nok mer åpent der den gang.
Som jeg sa, fikk jeg ofte være med pappa og kjøre, det var jo stor stas når jeg fikk holde tømmene og kjøre sjøl !! Da sprang som regel pappa ved siden av lasset eller etter. I ettertid har jeg jo skjønt at han sikkert frøys på beina når han var ute i skogen hele dagen, i snøhaugen. Lite med klær var det jo også i disse åra under og etter krigen ! Og blakka, som hesten het hadde nok gått vegen om ikke jeg hadde holdt i tømmene ;)  En gang, antagelig i 1948, så jeg et rart syn nede på myra de vi kom ovante; det kom en slags motor med hjul på, og en slede etter ??  Pappa ba meg stoppe hesten, den kan bli redd - sa han. Det viste seg å være en nabo som hadde kjøpt seg en liten buldozer, som han brukte som hest i tømmerskogen !! Under over alle under !!!
Ingen hest foran sleden ? Vi hadde jo sett biler såvidt - onkel hadde en gammel pedalford, men fra det og til motorisert tømmerkjøring var jo himmelvid forskjell 
I dag har jeg gått på denne veien, eller på skogsbilveien som følger traseen så noenlunde, tankene på det som var en gang sto klart for meg !!!
Er det det som heter å gå i baarndommen da tru ???

5 kommentarer:

Heidi's hjørne sa...

Så koselig historie. Og morsomme gamle minner.
Jeg har vært gift med en som har skogteig fra Hoensvannet inn til Krokvannsløkene. Og her er det så bratt på denne siden, at jeg har vært med å kjøre tømmer med hest, for å få ut noe av den. Det er en opplevelse å få ha vært med på.
Gleder meg til flere flotte bilder, og masse fine ord her inne hos deg. ha ei flott ny uke¨
Klem Heidi

Stubbetufsa sa...

Går i barndommen? Neida, ikke før du trur du er en unge!
Og det er ikke du. Du er ei ettertenksom dame i din beste alder, og du er en smule analyserende... smil :)
Klem til tenkedama!

Stubbetufsa sa...

Nå har jeg sittet og lest i den andre bloggen din. Det er så artig når du forteller om tida bildene er tatt, med tanker og forklaringer som man ikke gjør seg med det samme.
Ang. sola hos meg, det er sola kl.14.00, ikke om natta.
Vi ser bare litt sol nå enda, så når den er kommet opp, skal den straks gå ned igjen, derfor er den så rød - nær horisonten med mye luft å sende sine stråler gjennom.
Midnattssola ser vi ikke før omtrent mai/juni, eller er det senere?

amo sin blogg sa...

Hei. Googla på rotvelt og fann bloggen din ☺
Her er mykje interessant så eg legg meg til som følger.

Med helsing Anne-Mari K

Hønemor sa...

Så spennende med historie! Moro å se for seg hverdagen på den tiden!Kjempeartig med flotte bilder i tillegg!

Kanskje det blir en tur i morgen ettermiddag?

God kveld!
:-)