torsdag 26. april 2012

Torsdag

 Torsdag alt gitt, og jeg har ikke skrevet noe siden søndag
Det skjer så mye av både godt og vondt nå, så en må ha litt tid til å fordøye alt
Mandag var en travel dag. Først var det som sagt fotoarkivarbeid.  Vi er så mange at vi har delt oss i to grupper, noen på mandag og noen på onsdag
etter dette var det helselagsmøte, koselig å være med igjen, jeg har skoftet et par ganger i vinter. Vi planla sommertur, hadde loddsalg og prata masse - akkurat som det skal være ;)
Etterpå dro vi ned til den kjekke dama til høyre her. Hun fylte 92 år denne dagen. Det er storesøstra til Gubben. Det er bare igjen tre av søskenflokken nå. To av brødrene døde i  2011,  med nesten et års mellomrom. De tre som er igjen er 255 år tilsammen ! To søstre og en bror.
Vi hadde en hyggelig kveld, med god mat, masse historiefortelling og trekkspillkonsert til slutt ;)
I går etterrmiddag fikk jeg beskjed om at en venninne hadde gått bort. Hun har kjempet mot kreften i tre fire år, men nå var det slutt, hun var aktiv til det siste- formann i sanitetsforeningen på stedet og ledet den til nå etter jul.
Hun var med i frokostklubben vår og det var hun som var vertinne i februar. Men nå måtte hun gi tapt. Vi savner henne.
Ellers har det i grunnen bare regnet og regnet
Trampolina til ungene står i en innsjø, og det er dammer over hele gårdsplassen og bortover jordet  Men så får vi vel rikelig med væte til grass og blomster som gror  da.
I dag har jeg sitti foran TV'n og sett på samlingen på Yongstorvet. Det er ganske utrolig og veldig flott å se hvordan det norske folk reagerer på terrorhandlingen og alt det vonde som blir rippet opp nå i forbindelse med rettsaken.  Det var storslått og rørende å se og høre alle som sang i regnværet i Oslo i dag.  40000 mennesker som samlet seg spontant, og sang "Barn  av regnbuen" i over en time tror jeg, etterpå  gikk de i rosetog og la ned blomster ved tinghuset. Vakkert !!


1 kommentar:

Stubbetufsa sa...

Kjære mormor!
Jeg har skrevet og visket bort, hva kan man si?
Det er livet, og man må bare være takknemlig for hver dag man føler seg litt nyttig...
Klem til deg!