Søndag ettermiddag

Så var årets Holtefjell-marsj gjennomført for denne gang ! Kvelden før var det en nydelig solnedgang, skya blomstra og spådde fint vær !!

Vi dekket bord på torsdagskvelden og gjorde klart for damenes aften , regna med at etter turen hadde vi nok med å varme maten og få den på bordet ;-)

Fint høstbord med røsslyng og bær

Fredagen kom med strålende sol, ikke ei sky på himmelen

Karane kjørte oss til Hoensvannet, der ventet to spente damer og en gammel onkel som egentlig er skyld i disse fjellturene vi driver med; hadde det ikke vært for alle historiene hans om fine turer over fjellet med fiskestang og kaffekjel, så hadde vi ikke visst om dette engang !!

Her ved utgangspuktet måtte kursen stakes ut- vi fant fram kart og kompass og satte oss ned ved bordet. Dette er viktig ;0)

Joda, vi fant den blåmerkete løypa med en gang, og klatret oppover. Lett forundret over at det var så bratt ? Det skulle jo være så mye slakere terreng fra denne siden?

etter en times gange var det pustepause, med banan som energitilførsel !

Det var dårlig med utsikt her vi satt, men vi bare måtte hvile litt...

Videre innover i skogen, fulgte de blå merkene, opp og ned og bortover og ditover ;o)

Men , så svingte stien til høyre, blåmerket pekte til høyre og vi forsatte i den retningen, men så var det putt slutt på merkinga, vi gikk tilbake, vi gikk en sirkel rundt for å finne de igjen, men nei, ingen ting....

Bra vi tok ut retningen da, vi går etter kompasset! - sa Jorunn

Og det gjorde vi, opp for en bakke og ned for en dal ...

Endelig kom vi inn på en sti, Randi blei så glad at hun hoppet... og tro feil og vrikket ankelen.

Hun lå lenge og kjente etter om det var noe veldig galt, rakk og tenke at her er det jo en sti, så kan vel redningsmannskapet komme fram ?

Men det gikk an å bevege tærne og ankelen, så muligheten for å gå videre var til stede !!

Vi satte oss på berget, og spiste nistemat. Og vi fant ut at stien ikke gikk i kompassretningen, men blei enige om å gå den likevel.

Heldigvis for det, etter en stund kom vi til et stort vann, Bjørvannet, der var blåmerkene igjen og vi kunne fortsette med godt mot.

Vi vandret oppover langs tverrelva, kom til hytta til Per Einar, og fram til Demningen som vi måtte vasse over sist gang vi gikk her. Nå var det helt ypperlig å komme over her, og siden dette er grensa mellom Eiker og Flesberg, måtte dette markeres.

Jorunn hadde en bitteliten "Jeger" i sekken og den blei fortært med stort velbehag ;-))

Resten av nista kom fram og det blei en koslig stund på Damkrona !!

Men, så er det slik da at på Flesbergsida er det dårlig med blåmerka stier, så nå var det å stole på kompasset igjen, og som kjent så går landskapet ofte i bølgedaler her i Norge, ganske mye faktisk, rett opp og rett ned igjen på andre siden....

Ikke akkurat flatt lende her !!

Vi hadde heldigvis tid til å se oss om, og så både blomster og trær

til og med trær med innebygd madrass kom vi forbi !!

Det var et flott vann like ved så det er mulig det er en fisker som bruker den når han venter på bett ?

Ikke lenge etter madrassfunnet kom vi på en sti, og siden vi nå var ganske "signe" i beina, falt det naturlig å følge denne.

Denne var heller ikke enig med kompasset når det gjaldt retningen mot Surtvarden, men det er lettere å gå på sti dermed så gikk vi.

Og undertegnede hadde en liten anelse om hvor denne stien førte hen så jeg sa at: "Hvis vi ikke kommer fram til Krykkjetjenn nå så gråter jeg"

Vi kom fram til Krykkjetjenn, da er vi jo nesten framme, etter mitt hode i allefall.

Veien ned til hytta gikk lett, langs traktorvegen gikk vi forbi masse kantareller, men ingen orka å bøye seg ned, så de står der enda!!

Her er vi framme ved traktorvegen ca fire - fem kilometer fra hytta, bare nedoverbakker da heldigvis !

Deilig å komme fram og veldig stolte av oss sjøl. Vi har brukt sju timer på turen, med flere pauser, både for å peile inn retningen og for å se på naturen og ikke minst få i seg litt mat ;o))

Nå var vi sultne og alle gjorde en innsats for å få maten ferdig, en lagde salat, en dessert, en lagde saus og en kokte poteter, men så blei resultatet meget bra, med litt godt i glasset da og så ut på verandaen, med tepper rundt skuldrene, ikke så varm sommernatt da..

Og hvis vi lever og har helsa så går vi turen neste år også ;-)

Fine bilder ?

Gode minner !!