I dag har jeg rota litt i mine gamle skriverier....
Der finner man mye rart
Denne gang et dikt som rant inn i hodet mitt mens
jeg satt ved bålet utafor hytta, seint en augustkveld:
Jeg sitter ved bålet
i den mørke, mjuke augustkvelden
Hunden ligger ved siden av meg,
den lytter til lydene rundt oss
Svak sus fra elva like ved, en andemor eller -far
kurrer advarende til ungene sine:
"Vær på vakt, det er mennesker i nærheten "
En annen fugl plystrer langt og klagene like bortenfor
Kanskje har vi tatt plassen hans ?
Eller skal han ned til elva og hente mat ?
Vi sitter stille og lytter
Det er mørkt rundt oss
Men månen er på veg opp bak fjellet
Fullmåne....
Mange rare ting kan visstnok skje i slike netter..
Men her skjer ingenting
- ikke annet enn at den tørre granveden
sender små fyrverkeri til værs
Det knitrer og spraker
Fullmånenatta har begynt....
Tusen tanker går gjennom hodet.
når man sitter en slik kveld - i mørket
Tenk om denne freden kan være overalt -
Tenk om alle kunne oppleve den ?
Alle problemer og bekymringer
virker små og langt borte
Her er vi bare en del av naturen....
Månen - fjellet - elva
Busker og trær - en hund -
og et menneske
PS Bildene er også plukket fra arkivet..
1 kommentar:
Så kjempefint skrevet Randi! Det er så sant så sant. Det er godt vi har naturen, og så heldige vi er som har den rett utenfor.
Legg inn en kommentar