Onsdag

Det var en gang en vakker liten gård, langt inne i skogen, men så kom tidens tann og tok den.

Den hadde en nabogård, men den var blitt borte for lenge siden

Fjøset falt ned og blei til jord

Så falt låven "i staver", bokstavelig talt
Stallen som vi ser litt av, er den neste....

Epletreet her har vel ikke noen høstet av på femti år

Sjøl var jeg på besøk til den siste som bodde her (på sommerstid)
rundt 1950. Hun lå her med kuene sine hver sommer til hun blei minst 70 år

Inn denne døra går det heller ingen mennesker lenger

Jeg observerte ei firfisle ved trammen der.

Skogen vokser helt inn til veggene, og tømmeret råtner

Trist å se, her kunne det vært liv og røre, barn, voksne og gamle folk skulle vært her og passet på De skulle fulgt med på årstidene, med tiurleik nede ved jordesgarden (den finnes enda, jeg har vært der) med moltemyrer like ved, riktignoker det fem, seks kilometer vei ned til bygda, men som fridtidshus da ??
Men, men sånn er livet. Fra jord til jord.....

Jeg gikk bak stabburet og tok bilde mot tunet, og kan se hvor fint husa føyer seg inn i terrenget i sørhellinga,

Nå er dette en rasteplass for skiløpere om vinteren. Den oppkjørte løypa går rett forbi her......