lørdag 31. juli 2010

Lørdagskvelden

En liten oppsummering av de siste dagene i Middelalderuka !

Har ikke vært med mer enn en dag i år, litt rart - men deilig også å ikke ha noe ansvar for hverken det det ene eller det andre :)

Konserten på torsdag kveld blei en helt spesiell opplevelse
Desverre tok jeg ingen bilder der, men det var en helt unik følelse å sitte i den mer enn åttehundre år gamle stavkirken og høre på "ekte musikk" Ikke en forsterker eller høytaler eller hva det nå heter !! Bare lyden fra et trøorgel som knirker og knaker, og de skjøreste, vakreste, villeste tonene fra ei hardingfele og nykkelharpe. Annbjørg Lien trakterte begge. Mannen hennes spilte på det gamle orgelet. Vi satt på gamle, smale (og vonde) kirkebenker, men merket ikke at tiden gikk, vi var helt inne i musikken alle som en.
Til og med to små tvillinggutter på ca året som krabbet på golvet der, blei henført av musikken. De sto på kne og fulgte rytmen !!


Særlig to musikkstykkker utmerket seg spesielt, et som hun hadde laget til bror sin, jeg tror det het "Januar" og det siste som de avsluttet med, var skrevet til en kjent "musikkmann" til begravelsen hans.
Jeg tror alle tilhørerne hadde en klump i halsen da det tonet ut inne i den mørke, stemningsfulle kirka.


Håper hun kommer i nærheten igjen så vi får anledning til å høre henne.
Fredag var det dags for utendørsteater på Rollag Bygdetun. Det var et gammelt lokalt sagn som har blitt skrevet om til skuespill ,som skulle settes opp.
Sagnet handler om hvordan Numedal fikk navnet sitt.
Kort fortalt var det slik at ei kongsdatter blei forelsket i en kjekk ung mann, Nume den Bretske, men hennes far ville at hun skulle gifte seg med en mann med større makt og mere penger !!
Kongen sender Nume langt vekk til "de vide skogene" for at Skirsol, som datteren kalles, skal glemme Nume.
Men det unge paret rømmer sammen til "De vide skogene" Nume bygger varden og passer den, de lever sammen og får barn.
Men ettersom åra går blir det kjent for kongen, men også den andre frieren, hvor de er, og det kommer til en holmgang mellom karene, ingen av dem kommer fra det med livet. Men Nume hadde gjort seg populær i vide kretser, og fikk hele dalen kalt opp etter seg : Numedal !!
(For meg er dette ekstra moro, fordi Numeholmen der duellen foregikk, er et av turmålene mine, og ligger like i nærheten her. Jeg har lest sagnet mange ganger )
Det var et amatørteaterlag fra Kongsberg som framførte stykket, meget flinke ikke minst fordi da de startet satte det inn med et regnvær som ingen hadde sett maken til, det øste ned. Men de flotte skuespillerne vørte det ikke, gjennomførte rollene som om ingenting var "galt" Det var tre ganske små barn som hadde roller også, og de også fulgte manus og rollespill som om det var helt normalt å spille skuespill ute i plaskregnet :)
Og publikum ?
De satt på sine krakker, og klappstoler gjennomvåte til skinnet alle sammen, men de gjennomførte med glans de også. Det var nok fem seks personer som dro hjem, men de fleste av dem var til dels gamle folk (90 år+)
Middelalderuka i Dalen her har vært gjennomført i åtte- ti år nå, og jeg synes det glir bedre for hvert år.
For eksempel med samarbeid og samkjøring mellom de tre forskjellige kommunene i Numedal. Bra jobba :)
I morra er det søndag, må vel lure meg til skogs for å leite etter flere av disse gule bæra de veit !

2 kommentarer:

Mormor sa...

Ser at jeg har skrevet - der duellen foregikk -
Burde vel stått: Der duellen skal ha foregått......
Men egentlig så liker jeg å tro på dette sagnet....

Stubbetufsa sa...

Ja, dette var lærerikt og morsomt!
Og Mormor er i aktivitet hver dag!
Godt du hadde trappet med på å være fullt med i arrangementskomiteen på en ting, da!
Sagnet om Numedal, gitt! Det har jeg aldri hørt før!