søndag 13. juni 2010

Søndagstanker


Fremdeles en grå og våt værtype, men sikkert av det gode for alt som skal spire og gro

Hvis en som før i tiden skulle hatt sitt innkome fra gården ville det nok vært et drømmevær

Graset gror så en kan "høre" det, og om en ukes tid er det tid for siloslått, og da blir det sikkert godvær...

Men som det er nå, sitter en jo bare her og betrakter det hele !

Jeg prøver å gjøre en innsats i hagen innimellom da, med plenklipping og tilløp til luking.
Men jeg har omtrent gitt opp kampen mot "Tysk-kål" den overtar hele tunet snart der vi ikke kommer til med graslipperen ;(
De eneste plantene som ikke lar seg påvirke no' særlig av denne er de gamle pinseliljene som jeg har fått fra barndomsheimen, og som har fulgt meg i alle år - fra Svene til Bevergrenda og til Rollag !!
Og de trives og vokser seg store og fine. De nye slaga er sikkert mer velfriserte, men de har en tendens til å forsvinne etter to - tre år - jeg har prøvd flere slag, de står der som de blei plantet en stund og så blir de bare borte
Kanskje de er innpodet den nye virkeligheten med "bruk og kast" metoden ??

Da jeg gikk på "gjengrodde" stier her om dagen så jeg eksempel på "familiesamlinger" i planteverden også ! Først et eksempel på et bjørkeselskap - det var sju eller åtte familiemedlemmer samlet i ring på en meter eller to i diameter. Antagelig vokst opp rundt en stubbe ?
Disse hørte nok til Betula Pubescens familien, rette, slanke og høye
Ti meter bortafor huset vårt har vi en flott Betula pendula, de ruver mer i terrenget med de lange hengende grenene sine, men er kanskje ikke så elegante.

Litt lenger borte i lia sto noen slektninger i bjørkefamilien, nemlig gråor - som også hører til bjørkefamilien, men heter Alnus incana.
De sto også samlet i en ring, men litt mere "uryddig"
Der det var or hentet mamma jord til blomsterpottene sine husker jeg !
Der var det ekstra god jord for blomster -sa hun. Og der det vokste or, vokste det også blåveis på flere steder i nærheten av barndomshjemmet. Så snart det var flekkebart sprang vi ungene rundt og leita etter blåveis som vi plukket og tok med hjem til mamma.
Det var om å gjøre å være den første til å finne dem ;)
Det finnes to slags or, svartor og gråor.
Da pappa hogg ved om våren, var det ofte or med i haugen. Og jeg husker at stubben blei helt rød etter fellinga. DE var sååå fine synes jeg ;) trur kanskje det var svartora ?
Hm, ja det var dagens mimring (blir ganske mye av det nå ) Har store planer om å komme meg ut i skogen i dag, men akkurat i øyeblikket pøser det ned, og da blir en så våt !!!
Får se om litt. Først må middagen forberedes så blir det litt søndags følelse i heimen
Desserten er i boks, eller skal jeg si glass ! Det er egenhendig hermetiserte plommer fra Svene
med krem til ..... "Berre lekkert"

2 kommentarer:

Stubbetufsa sa...

Artig å lese det du skriver!
Or, eller older, som vi sier, husker også jeg fra jeg var barn: Min venninne og jeg laget snehus uten tak om vinteren, og vi plukka olderkvister som vi skrapte barken av det vi klarte. Det luktet himmelsk, og det ble rødt! Et mirakel, intet mindre!
Kos deg!

Karl Halvorsen sa...

Hallo igjen mormor og takk for titten. Nå har jeg vært sløv ei stund på området "besøk andre", men ikke sløv på andre områder. :) Om det er noen trøst er du og alle andre i tankene til en stadighet. Nå prøver jeg på å rette opp inntrykket, været ligger svært godt an for den slags her på berget. Mellom 4 og 8 - 10 grader er ikke det store. Den elektriske ovnen går døgnet rundt.

I dag fikk jeg masse interessant informasjon om "moder jord" og alle vennene hennes. Lover ikke å huske alle latinske navnene, det ser det ut for at du er ekspert på. Men så er det vel mer naturlig også og en del av livsstilen du har hatt og som du med god samvittighet sikkert kan ta litt fri fra.

Alltid koselig å komme på "besøk" til deg på bloggen, du har så mye fint å ta oss med på. Takk for denne gangen og en hei dundrende flott sommer med opplevelser det er verd å ta med seg videre. Og ikke minst fortelle til oss "tittere".

Ikke forstå det slik at vi ikke sees før etter sommeren, jeg følger deg med argusøyne, som regel. :)

Klæm fra'n Karl te dæ og dine!