torsdag 1. april 2010

Skjærtorsdag




Hei, God Påske folkens,

her i området er det regnvær og ingen påskesol, men man har da en god påske for det !

I øyeblikket nyter jeg påskestillheten aleine hjemme, Gubben er på sin syttende eller attende "messe i Revlia"
Det er ei lita hytta midt inne på fjellet, den blir brukt av disse "guttene" i reinsjakta og to dager i påsken ! Tradisjon....:)

Sjøl var jeg på en aldri så liten påsketur til Lillefri-


Da jeg kom opp på mandag ettermiddag var det sol og fint, sølete veier, men ok å kjøre.

På ettermiddagsturen, som var langs skogsbilveien, så jeg at det er farger i naturen i mars måned også- Mosen til venstre på bildet blei kalt rosentorv, visstnok et navn som er en overlevning fra de tyske gruvearbeiderne i Kongsberg ? Fint å se på i alle fall. Bekken hadde fått det gulbrune islaget som forteller at det er like før den fosser nedover mot vannet

I år hadde jeg ikke ski med, så det blei gåturer i nærområdet og like ved ligger gamlehytta som pappa bygde da vi var barn.

Der hadde vi de aller første påsketurene, da jeg var seksten - sytten år gammel fikk vi lov å være der aleine ! Tre jenter skulle være på hytta hele påsken ! Mamma og pappa var snille og kjørte provianten opp med hesten vår, så fikk mamma en bitteliten påsketur også !


Vi innstallerte oss i hytta, det var bare ei seng, men som de oppfinnsomme damene vi allerede den gang var, lagde vi raskt en til i et hjøre. Vi tok to "bygge-bukker" og la noen bordstumper oppa, det blei litt gissent så vi fyllet ut tomrommet med skiene våre!! (solide ski dengang)

En brukbar madrass fant vi oppe på loftet og noen ulltepper var sengetøy !!!

Vi hadde det godt og varmt i hytta, ved var det nok av, vi spilte kort og løste kryssord i et gammelt ukeblad som lå der !
Om dagen fikk vi besøk av ei venninne nede fra bygda, og så dro vi alle fire til Holtefjell, en par timers skitur i bratt oppoverterreng !!

Her er vi ved noe som kalles Grølladammen. Det er helt på delet mot Eiker.


Noen ganger møtte vi ungdommer fra Eiker som hadde kommet opp fra den andre siden ! Det var jo stas. En gang var vi en flokk på elleve tolv stykker samla der


Det er ikke noe sikkelig fjell, snarere et gran- og fjellbjørkbelte, men det bærer det stolte navn Holtfjell, og det er "mitt" fjell ;)


Jeg til høyre i bildet Dette er på den nest høyeste toppen den heter Surtvarden.

Det er egentlig ganske utrolig at det kunne bli så bra bilder med mammas gamle "Boksekamera" som vi hadde fått låne for anledningen...
Vi hadde vel nesten ikke tatt noe bilder før i det hele tatt, og etter et langt og slitsomt liv i en album, som alle skulle bla i, blei de skanna for en del år siden av undertegnede ;)
Minnene lever...

Natt til påskeaften kom det utrolig mye snø, det var mildt og all nysnøen sklei ned fra taket, med det til følge at vi ikke fikk opp hyttedøra som slo utover ;((


Vi dyttet på døra alle tre, men nei den lot seg ikke rikke ...

Så fant min kusine på at hun var minst av vekst, så hun greide sikkert å krabbe ut av hyttevinduet !

I farten glemte hun at hun hadde pappas gamle tøfler på, og slengte beina ut av vinduet, den ene tøffelen danset rundt og smalt rett i glassruta som gikk i knas !!

JA, ja vi måtte få opp døra først, så fikk vi ta det andre problemet etterhvert. Anne-Lise fant en spade i hestestallen, og fikk måket vekk det meste av snøen. Så fikk vi åpnet døra.

Men så var det vinduet, det blei kaldt med det åpent hele tiden, og hjem ville vi ikke dra...


Vi skulle jo ha lang ferie aleine !
Vi leita rundt etter en bordstump som var passse, men vi fant bare noen lange på meteren og vel så det... Da fikk vi det ikke tett nok . Så var det et lyst hode som kom på at: Vi har jo Ukebladet, det passer akkurat i glassåpningen !?
Og ja, det gjorde det, vi fikk festa det med noen stifter (tape fantes ikke den gang) og så var den sorgen slukket ;)

Hytta har ikke forandret seg særlig siden dengang, det var pappas skogshusvære mens han var sprek og jobbet som tømmerhugger, senere, etter at de hadde flyttet til byen var det frisstedet deres i ferier og helger. Pappas mest tror jeg, han dro avgårde så fort han hadde et par tre dager. Tok toget til Svene og gikk innover, hvis han ikke fikk leilighetsskyss de første to kilometrene. Men de siste fem måtte han gå.

Som de ser er vinduene små og lave, men de stengte ikke oss inne !!

Ja, så landet jeg i Mimreland igjen, underlig, men sånn er det visst med gamle damer, i hvertfall med meg.
Minnene dukker opp oftere og oftere. Veit ikke om det er helt sundt jeg, en bør vel prøve å se framover å legge noen planer også, så en ikke går helt i frø ....
Barnebarna synes det spennende da !

Nå planlegger jeg i allefall at jeg må ha middag snart, glemmer det når jeg er aleine og inger spør etter den ! I dag blir det wok trur jeg, sundt og lettvint !

Ha en strålende påske, med eller uten sol ;)

2 kommentarer:

Stubbetufsa sa...

Det var koselig mimring, mormor!
Vi tenker nok mer og mer tilbake, tror jeg. Min tante, som blir 86 i sommer, har begynt å huske detaljer om livet før evakueringa, med mange detaljer fra huset de bodde i da. Det er jo artig å høre om, problemet er at jeg får de samme historiene om og om igjen...
Kos deg, du, ikke brekk noe!

Ingun sa...

Ha en fin påskeaften, hyggelig å bli bedt bort innimellom...
Takk for hyggelig kommentar.