I dag har jeg rota litt i mine gamle skriverier....
Der finner man mye rart
Denne gang et dikt som rant inn i hodet mitt mens
jeg satt ved bålet utafor hytta, seint en augustkveld:
Jeg sitter ved bålet
i den mørke, mjuke augustkvelden
Hunden ligger ved siden av meg,
den lytter til lydene rundt oss
Svak sus fra elva like ved, en andemor eller -far
kurrer advarende til ungene sine:
"Vær på vakt, det er mennesker i nærheten "
En annen fugl plystrer langt og klagene like bortenfor
Kanskje har vi tatt plassen hans ?
Eller skal han ned til elva og hente mat ?
Vi sitter stille og lytter
Det er mørkt rundt oss
Men månen er på veg opp bak fjellet
Fullmåne....
Mange rare ting kan visstnok skje i slike netter..
Men her skjer ingenting
- ikke annet enn at den tørre granveden
sender små fyrverkeri til værs
Det knitrer og spraker
Fullmånenatta har begynt....
Tusen tanker går gjennom hodet.
når man sitter en slik kveld - i mørket
Tenk om denne freden kan være overalt -
Tenk om alle kunne oppleve den ?
Alle problemer og bekymringer
virker små og langt borte
Her er vi bare en del av naturen....
Månen - fjellet - elva
Busker og trær - en hund -
og et menneske
PS Bildene er også plukket fra arkivet..
Så kjempefint skrevet Randi! Det er så sant så sant. Det er godt vi har naturen, og så heldige vi er som har den rett utenfor.
SvarSlett